exploration · mai 02, 2023

Epic Cols EP 01 - Trollstigen

Trollstigen - veien gjennom trollenes rike; Norges kanskje mest majestetiske fjellovergang åpnet i 1936 og sammenknytter Rauma og Valldal. Veien tiltrekker seg årlig mange tusen syklister, bilister og turister. Vi ønsket å kjenne på atmosfæren og stemningen nattestid og samtidig teste utstyret for en utflukt i mørket.

Moonlight produserer noen av verdens kraftigste lykter til blant annet sykling, skikjøring og klatring og en rekke andre aktiviteter. Ved bruk av GoPro-feste, er Moonlight-lyktene kompatible til å festes på de fleste måter. Ettersom dette var vår første tur i Trollstigen i mørket, valgte vi å gå for det kraftigste alternativet: Bright As Day 4000. Hensikten med turen var tross alt å finne det optimale oppsettet.

4000 lumen gir en enorm lysstyrke - en lysstyrke som virkelig hjalp oss å finne trygghet og selvtillit i utforkjøringen ned de elleve hårnålssvingene. Med fire lysnivåer kan vi også spare på batteriet på turen opp, når lysbehovet ikke er like stort.

Mitt oppsett:

Turkompis Pauls oppsett:

GUIDE: Hvordan velge best lys for sykkelturer

Kvelden kom sigende og vi la i vei fra Åndalsnes med solnedgangen i ryggen. Selv har jeg aldri kjørt en klatring i stummende mørke og er spent på hva som møter oss. Mytene sier at trollene bor i grotter og huler her oppe, og i århundrer pleide folk å ringe med kirkeklokkene for å holde trollene unna. Forhåpentligvis vil det kraftige lyset vårt holde dem på trygg avstand!

Vi sykler forbi et informasjonsskilt og fortsetter direkte mot kveldens hovedrett - en granittvegg med intet mindre enn elleve hårnålssvinger tar deg fra Isterdalen til toppen av Trollstigen. Totalt skal vi tilbakelegge 743 meter stigning over knappe 7 km.

Gjennom den første hårnålssvingen til den neste, stiger vi stadig høyere mot nattehimmelen.

Den dundrende lyden fra Stigfossen, med sine 240 meter, hører vi lenge før vi kan se den. Å sykle i mørket skjerper virkelig sansene dine og øker både spenning og forventninger underveis. Hva venter seg rundt neste sving?

EPISK! Lysets brytning i disen og vanntåka som stiger opp rundt Stigfossen. Vi kunne stått her og sett på lysspillet i en liten evighet, men vi må komme oss videre. Et parti med korte og tette svinger slynger oss videre opp fjellet, med en stigningsgrad på over 10 %

Hittil har vi brukt lyktene våre på styrkenivå 2 (1000 lumen) og ble overrasket over hvor sterkt lyset var. Lyktene var betydelig sterkere enn de fleste gatelys, og vi benyttet ikke engang kraftigste lysnivå. I tillegg til BAD4000 på styret, hadde Paul også BAD2000 på hjelmen - genialt! Kombinasjonen gjorde at veien foran sykkelen ble lyst opp av lykten på styret, mens lykten på hjelmen kastet lyset i den retningen han kikket. .

Vi når toppen. Besøkssenteret er omhyllet av mørke. Ingen måne. Ingen lys, bare oss to i et endeløst mørke. Det føltes surrealistisk. Med temperaturer like over frysepunktet kunne vi ikke vente her for lenge, og vi skrudde lyktene til maks. 4000 lumen!

Jeg må innrømme at jeg var usikker på hvordan jeg kom til å håndtere å sette utfor en så bratt utforkjøring, pepret med hårnålssvinger, i stummende mørke. Før du vet ordet av det er du oppe i over 60 km/t, og selv i fullt dagslys må du virkelig følge godt med her. Men så fort vi satte utfor var all tvil borte. Det føltes som å sykle i fullt dagslys, og med lyktene skrudd på maks var det ingen problem å se hva som kom oss i møte.

Utforkjøringen gikk så det suste! Det var en av de mest spennende og magekilende utforkjøringene jeg noen gang har vært med på. Det skulle ikke vært mulig å sykle i så høy fart, med så stor tilstedeværelse og trygghet midt på natta!

Ingen troll i sikte! Vi var tilbake ved Grøttørbrua og snart på Åndalsnes igjen. Min første klatring i stummende mørke. Nå venter Mt. Baldy i California. En tur jeg har hatt i sikte i mange år. Det skal mye til før den klarer å matche dette!