jul 24, 2023

Epic Cols EP 03 - Tourmalet, FRA

Tourmalet. Noe legendarisk, og den mest omtalte stigningen i Tour de France. Den har vært med ikke mindre enn 88 ganger, og i år blir det største året i dens berømte historie. I 2023 vil Tourmalet være avslutningen for “Tour de Femmes” og “Vuelta Espana”, og det vil være første gang for begge hvor etappen sykles. Tour de France vil selvfølgelig også gå opp og over Tourmalet. For å sette det i sammenheng, har Tour de France hatt målgang på Col du Tourmalet kun 3 ganger.

Om jeg var spent på å sykle denne stigningen? Også om natten? Absolutt…

Col - pass eller fjellovergang på fransk - tilsier at det er to veier til topps. Via Luz Saint-Sauveur og Saint Marie-de-Campan, begge like episke, men du kan argumentere for at den mer kjente siden er fra Luz Saint-Sauveur, og det er ruten jeg har valgt å sykle.

Luz Saint-Sauveur er en vakker by med bare noen få tusen mennesker. En by strødd med små butikker, restauranter og typisk arkitektur for Pyreneene. Lokalbefolkningen kaller det Luz, og det er et veldig sjarmerende sted. Perfekt hvis du er interessert i å krysse av noen kjente stigninger; ikke bare kan du toppe Col du Tourmalet, men også Cirque de Tromouse, Luz Ardiden, Hautacam og Col Spandelles er heller ikke langt unna.

Et bilde av skiltet, som markerer det offisielle startpunktet, og det er på tide å sette av sted. Med Bright As Day 4000 på styret og Bright As Day 2000 på hjelmen.

Klatreetappen foran meg er i gjennomsnitt 7,4 % over 18,9 km. Du klatrer 1404m høydemeter, hvilket gjør det til en Hors Categories-stigning, eller en stigning utenfor kategori. Myten har det til at de pleide å kategorisere Tour de France-bestigninger med en Citroen 2CV: Kategori 2 betydde at den kunne kjøre opp i 2. gir, kategori 1 i 1. gir og Hors Categorie betydde at den ikke kunne komme seg opp!

Beina går, og fra de første kilometerne kan jeg høre støyen fra elven ved siden av meg. Jeg sykler oppover dalen til de hårnålssvingene ved 4 kilometer. Høyre...Venstre og fortsett rett opp til du kommer til Super Barages.

Et kjapt øyeblikk, og borte er dalene når neste sett med hårnålssvinger driver deg oppover, det føles som det er her stigningen virkelig begynte. Store vegger av granitt begynner å omringe meg, og når jeg ser bakover blir lysene fra sivilisasjonen mindre og mindre. Det føles som et eventyr.

Jeg har sett bildene, og det ser ut til å være surrealistisk å være på det som uten tvil er den mest ikoniske delen av Col du Tourmalet, Super Barages. En veiseksjon som går rundt Les Bastan Restaurant og slenger deg deretter oppover. Jeg får et første glimt av toppen, den er høyt over meg og veien blir bratt. Over 10 % og litt over 6 km igjen.

Det var på 17km, hvor du gjør en skarp høyresving, at Tourmalet virkelig kom til liv for min del. Veien smalner av, det er ikke rekkverk på høyre side og sikten er skjult. Avsløringene kommer på løpende bånde, og jeg blir oppslukt av å se hva som er rundt neste hjørne (flott for motivasjonen). Veggene av granitt ruver over meg mens jeg traverserer den enorme fjellveggen. Super Barages er nå langt under meg.

Med 1 km igjen er det en merkbar endring i stigning. Opp i mot 10% når jeg går inn i den siste hårnålssvingen. Rundt en skarp venstresving trodde jeg at jeg nærmet meg toppen, men det var ønsketenking. Brattheten øker til du treffer målstreken og toppen av veien. Veien, eller Col, er som hugget inn i fjellet.

Statuen Le Géant du Tourmalet har blitt tatt ned fra pidestalen og satt på bakken i forbindelse med rehabilitering. Det er normalt umulig å få et bilde av sykkelen sammen med den, så det er et must å ta et bilde av sykkelen min med den når sjansen byr seg. Både bildet og utsikten er fantastisk! Lysene fra La Mongie Ski Resort på den andre siden glitrer, og ser jeg tilbake ned mot Luz Saint-Sauveur kan jeg også se lysene til Luz Ardiden.

Med temperatur på bare 7 grader, brukte jeg ikke for mye tid på toppen. Jeg klikker lyktene til full lysstyrke og vanvittig mye lys treffer veien. Moonlight beskriver dem som Bright as Day, og de tuller ikke. Rått.

Nedstigningen min følger samme vei jeg syklet oppover, og med den kjennskapen til veien i hodet fra oppturen, lot jeg sykkelen rulle. Feiende rundt den første høyresvingen med veien for meg selv. Ingen rundt. Når vil du få ha veien for deg selv på dagtid i sommermånedene på Col du Tourmalet? Aldri.

Hastigheten øker, men følelsen av sårbarhet ved å sykle om natten gjør ikke det. Jeg sykler som jeg ville gjort om dagen, takket være sikten lyktene gir meg... Jeg kommer opp i 80 km/t.

Rundt Super Barages (supermorsom seksjon) innser jeg at jeg har fått en ny favorittutforkjøring. Jeg holder holder 320 w på vei nedover veien så kilometerne flyr unna. Jeg elsker nedoverbakker!

Det var over alt for fort! Før jeg visste ordet av det, kjørte jeg tilbake til Luz. For en episk og unik opplevelse å sykle opp og ned denne legendendariske veien. Hvis Col du Tourmalet er på din “to do” liste, eller kanskje du skal til området i år, må du prøve det om natten. Du kommer ikke til å angre.